September, 2017

now browsing by month

 

Engletreet – Lucinda Riley

Jepp. Jeg er en av dem som bare digger Lucinda Riley. Fra begynnelse til slutt. Det er vel ikke tilfeldig at hun er en av verdens mest leste forfattere for tiden og som sagt , jeg er en av hennes trofaste lesere. Har lest alle bøkene hennes så langt. Sist i rekken er «Engletreet».

Engletreet er en litt trist, men likevel veldig fin bok med tankevekkende innhold. Vi følger tre generasjoner kvinner, deriblant hovedpersonen Greta som får en datter bare 16 år gammel, og som mister hukommelsen i en ulykke. Så er det hennes datter som kom til filmen alt som fire-åring, og som i voksen alder sliter stadig mer med paranoia, hennes utsvevende og overfladiske liv i USA, og så er det hennes datter igjen som vokser opp hos en slektning. Det er en rørende historie oppi alt dette, og det er bare å pakke seg inn i ullteppet foran peisen eller ovnen og la seg rive med.

Komplekse familierelasjoner, mislykket kjærlighet, arvegods, litt Hollywood og det søte liv. Kan det bli bedre? Men det svinger hele veien, og boken er umulig å legge fra seg. Hun skriver fantastisk godt, «maler» realistiske bilder og det er ikke vanskelig å tro på hennes ord.

Noen ganger er det godt å lulle seg inn i andres problemer. Lykke til!