Crossdressing

En mannlig transvestitt har en egenidentitet som mann. Ved å bruke sitt kvinneideal  i varierende grad, for derved å realisere kvinnedelen i seg, har han en mulighet til å føle seg som et helt menneske. En mannlig transseksuell derimot, har en kvinnelig identitet, og opplever det å være mann som en påtvunget sosial og seksuell rolle. Påtvunget fordi h*n føler å være født i en kropp som ikke stemmer overens med den egenidentitet. h*n føler å inneha. La det være sagt og gjort klart: Transvestittisme har lite med hetero-, bi- og homofili å gjøre, heller en opplevelse av kjønntilhørighet.  Transvestittisme er ikke en seksuell akt, eller framføring av sådan. I det hele tatt har transvestittisme lite å gjøre med praktiserende seksualitet.

Slik jeg oppfatter det, kan man dele gruppen i transvestitter og transseksuelle: Forskjellen ligger i hvilken identitet personen har av seg selv. Å praktisere sin transvestittisme er like variabel som mosaikk kan være, Variasjonene avhenger av hvilket behov den enkelte har. For noen holder det med å ta på seg dameundertøy, andre må foreta en total forvandling ved å  kle seg helt om fra topp til tå. Ved å iføre seg plagg som vanligvis identifiseres med det motsatte kjønn, gir en psykologisk følelse av å bytte kjønn – eller rettere sagt vise en annen tilhørighet

De påstår å oppleve en indre ro og harmoni, og føle seg mer komplett, – som hele mennesker. De innrømmer det kan være vanskelig å forstå for andre, men for de er det sterke og gode opplevelser som de som selvstendige individer mener å ha krav på. Transvestittismen er for de en viktig drivkraft og en positiv energikilde i deres liv. Derved opplever de en fysisk og psykisk velvære, – en helhetlig opplevelse av seg selv. Det er en subjektiv indre opplevelse som er viktig for de å kunne fungere normalt.