November, 2015

now browsing by month

 

Crossdressing

En mannlig transvestitt har en egenidentitet som mann. Ved å bruke sitt kvinneideal  i varierende grad, for derved å realisere kvinnedelen i seg, har han en mulighet til å føle seg som et helt menneske. En mannlig transseksuell derimot, har en kvinnelig identitet, og opplever det å være mann som en påtvunget sosial og seksuell rolle. Påtvunget fordi h*n føler å være født i en kropp som ikke stemmer overens med den egenidentitet. h*n føler å inneha. La det være sagt og gjort klart: Transvestittisme har lite med hetero-, bi- og homofili å gjøre, heller en opplevelse av kjønntilhørighet.  Transvestittisme er ikke en seksuell akt, eller framføring av sådan. I det hele tatt har transvestittisme lite å gjøre med praktiserende seksualitet.

Slik jeg oppfatter det, kan man dele gruppen i transvestitter og transseksuelle: Forskjellen ligger i hvilken identitet personen har av seg selv. Å praktisere sin transvestittisme er like variabel som mosaikk kan være, Variasjonene avhenger av hvilket behov den enkelte har. For noen holder det med å ta på seg dameundertøy, andre må foreta en total forvandling ved å  kle seg helt om fra topp til tå. Ved å iføre seg plagg som vanligvis identifiseres med det motsatte kjønn, gir en psykologisk følelse av å bytte kjønn – eller rettere sagt vise en annen tilhørighet

De påstår å oppleve en indre ro og harmoni, og føle seg mer komplett, – som hele mennesker. De innrømmer det kan være vanskelig å forstå for andre, men for de er det sterke og gode opplevelser som de som selvstendige individer mener å ha krav på. Transvestittismen er for de en viktig drivkraft og en positiv energikilde i deres liv. Derved opplever de en fysisk og psykisk velvære, – en helhetlig opplevelse av seg selv. Det er en subjektiv indre opplevelse som er viktig for de å kunne fungere normalt.

Hvilke jeans bør man velge?

Styr unna skinnyjeans som er smale nederst og gå for ikke for vid (det blir bare overdrevet), men en rett -1relativt vid benlengde fra hoften og ned, kanskje med litt bootcut. Stoffet har også mye å si. Når stoffet er litt ekstra kraftig vil de også falle penere fra hoften, slik at tynne ben virker kraftigere. Når du er så høy og har tynne ben er det ikke bare vidden i buksene men også hvordan lommene er plassert bak, det er kult at de er plassert litt langt ned og er ganske store.
Og for guds skyld: pass på at buksene er lange nok. Det verste som skjer er at høye menn går i høyvannsbuker -ekstra viktig når du har litt vidde i jeansene.
Replay har mange kule jeans til herre. Men det er sef MANGE andre kule også. Stikk i en butikk som har MANGE jeans, f.eks Urban eller Carlings, så slipper du å gå i tusen butikker.

Hvor mye penger legger du i ditt eget utseende?

Det eneste jeg ikke kjøper til 600 kroner krukka, er skrubb, fordi det er det samma om du tar en neve kaffegrut eller litt skrubb og gnir huden med. Så jeg kjøper en sånn med aprikoslukt som jeg liker godt. Alt i alt vil jeg si at jeg legger mye tid i å se det som jeg mener er presentabelt. Jeg kunne brukt den tiden på mye annet, men det vil jeg ikke, for jeg vil føle meg vel. Det koster jo også litt penger, men jeg har faktisk råd til det, både salongbesøk og det å kjøpe ordentlige produkter. Jeg har en god lederstilling, godt betalt og har med folk å gjøre hele dagen, så hvorfor ikke?

Jeg napper bryn, barberer legger og andre plasser. Jeg legger sminke, smører meg selv med lotion. Jeg går til hudpleie minst en gang i mnd og jeg går til frisør annenhver måned.

Jeg kjøper også kun produkter fra salong, både til hår og hud. Folk kan si hva de vil, men sjampo på salong koster 229, i butikk koster den ca 35. Den fra salong har jeg i 9 uker, den fra butikk har jeg i en uke. (Jeg vasker håret hver dag). Det lønner seg. Jeg kjøper hudprodukter beregnet på min hudtype, og disse varer også lenge.

Det hender jeg nevner dette til folk jeg kjenner, og da ser de liksom på meg litt rart. Tenk å bruke penger på dyre produkter og ting man kan gjøre selv!! Også den tiden som går med, man må jo være skikkelig overfladisk. Og ja, jeg er overfladisk. Jeg vil se bra ut, jeg driter i hvordan andre ser ut.
Jeg kan da ikke være den eneste i hele verden som bruker litt tid og penger på eget utseende?

Up to date klær

Når en ikke er interessert i design av mannfolkklær er en kanskje heller ikke interessert i design i det hele. Interesse og engasjement for design henger gjerne sammen. Og det er lite interesse for design i Norge når det gjelder klær for menn og inne mange områder når det gjelder industridesign. Kanskje burde morgendagens klær for menn designes av industridesignere.

Jeg ser verken på deg eller ande som slasker, men klær bør være i utvikling. Det er ikke mye utvikling å bære den samme skjortedesign i 2009 som de gjorde på 1930 tallet. Jeg vil påstå at de fleste menn i Norge i dag er fullstendige bevisstløse når det gjelder up to date klær. De fleste kler seg slik andre gjør uten tanke på utvikling.

På den annen side vitsen med å diskutere kles-design er ikke at eldre design holder mål, men å strekke seg etter utvikling. Det blir ingen utvikling når en tar det standpunktet at jeg er fornøyd med det jeg får i dag.

Hvis du for eksempel ser på klærne til dressmann så er de nesten som papirklær å regne om du forstår hva jeg mener og svært tradisjonelle uten tanke på ny utvikling. Tror du hat morgendagens klær kommer til å se ut som de gjør i dag? Det tror ikke jeg, det kommer forandring jeg vet ikke når.

Faktisk synes jeg indiske klær for mannfolk er mye mer moderne enn klærne vi menn kjøper i den vestlige verden. Enklere og mindre ressurskrevende er de også.

Kvinnens livssyn

Undersøkelsene viste dog også at fantasiene stort sett aldri ble virkeliggjort. Drømmene forble drømmer. Fantasiene forble fantasier. Det som undersøkelsene virkelig avslørte var effekten disse fantasiene hadde på kvinnens reelle sexliv. Kvinnens fantasier øket hennes evne til å oppnå seksuell tilfredsstillelse, samt minsket hennes skyldfølelse. Undersøkelser som ble framlagt i perioden fra 1973 fram til 1998 (Strassberg og Lockerd) viste at ønsket om å bli utsatt for dominanse under den seksuelle akt, var et gjennomsgangstema i kvinnernes fantasiverden. Mer enn halvparten av de som ble utspurt, innrømmet at deres sexfantasier som oftest dreiet seg om å bli tatt med makt, og å bli dominert.

Det som nå gjenstår å spørre, er: Har den seksuelle frihet kvinnen per i dag har oppnådd, også befridd henne fra  hennes “naturlige samvittighet”? Oppfører kvinnen seg egentlig mer frigjort og usømmelig enn hva hennes natur tilsier? Som til sist ikke vil ende i annet enn kaotiske forhold, som gjør hennes tilværelse miserabel til en hver tid? Uansett hvor frispråklig og seksuelt oppdatert hun forsøker å framstille seg som? Og derfor alltid vil være på jakt etter den seksuelle tilfredsstillelse, den mentale, som nå er erstattet med en fysisk variant som misoppfattes som “den perfekte orgasmen”?